En regntung og grå 3. søndag i advent krevde et prosjekt for å komme seg ut. Siden Hovinbekken snart vil sildre rett utenfor kontorvinduet, tenkte jeg at en tur langs bekken i nesten hele dens lengde ville bli en fin tur.

Tok derfor 20-bussen og 31-bussen og gikk av på Stig på Årvoll. Første stopp var badedammen. Gikk ikke helt opp til Kapteinsputten ved Linnerudkollen sportsstue som må regnes som Hovinbekkens øverste kildevann.

I badedammen var det ikke mye vann. Bekken renner tydeligvis under.

Kunne også se at det var kommet snø i høyden.

På den andre siden av Rødbergveien var kom bekken ut i Bekkedalen, et ganske så vilt område.

Litt bratt ned ved siden av en trapp som var under oppføring, men deretter relativt flat turvei av varierende kvalitet. Bekken slynget seg og nedover i mange små fosser og stryk.

Noen broer var også anlagt her og der.

Til slutt endte turveien opp ved Trondheimsveien, som bekken går i rør under, og et lite stykke bortenfor var det også en fotgjengerundergang.

Nedenfor Trondheimsveien ligger det et småhusområde som jeg tror heter Borrebekken. Fra turveien var det mulig å se bekken her og der, men for det meste lå den på privat område.

Dukkehus med egen port og bro i Borrebekken-området.

Etterhvert kom turveien til Bjerkedalen Park. Den ble åpnet i 2013, og var kanskje det første ordentlige trinnet i Hovinbekkens renesanse.

Fra dammen i Bjerkedalen Park fortsetter så bekken nedover Risløkka, for det meste langs en vei som heter Nordalveien. På noen strekninger går den i rør, men på andre steder får den renne fritt.

På Risløkka er de klar til jul.

Herfra ble det til dels vanskelig å følge bekken, da den, når den fikk renne fritt, lå ganske langt inne på privat område.

Noen glimt ble det dog.

Til slutt kom vi til enden av Risløkka, dvs. T-banen og Østre Aker vei.

Her ble bekken snart borte, og nå skulle Økern forseres. Der er det ikke plass til noen bekk, selv om det nå er snakk om at bekken skal åpnes der også i forbindelse med den store utbyggingen. Det gamle Økern-senteret står og forfaller.

Jeg visste at forseringen av Økern ville by på problemer, siden det er en sann Spaghetti Junction. Imidlertid fant jeg et skilt satt opp i forbindelse med et studentprosjekt (det regnet litt ekstra akkurat da, så jeg tok ikke frem kameraet) og disse studentene hadde merket veien videre gjennom Økern-jungelen. Det sto at “stien” fulgte sånn omtrent det opprinnelige bekkeløpet. Den var merket slik:

Takket være denne merkingen kom jeg meg trygt gjennom og endte opp her:

Det er ikke akkurat Østmarka dette her. Her kommer bekken ut igjen under Dronning Margretes vei.

Den begynner nå å bli en riktig urban bekk.

Den dukket under bakken igjen før den dukket opp igjen ved siden av tennissenteret i denne inkarnasjonen.

Naturskjønt kan vi ikke akkurat si at det er her, men etter et strekke på et par hundre meter, bedret det seg betraktelig.

Her kan man jo si at bekken er “hjemme” ettersom vi kan se blokkene i St. Jørgens vei, som jo er på Hovin. Her er det flatt så den er stilleflytende før den ender opp i:

Teglverksdammen
Fra en litt annen vinkel. Her er det turvei på begge sider.

I bakgrunnen går Grenseveien, og der er det bekk på begge sider.

På vei inn i Hovinbyen

I Hovinbyen er jeg blitt fortalt at å få bekkeløpet opp i dagen var med i planene fra starten av, og den renner så fint mellom alle blokkene.

Noen steder er den bredere enn andre.
Mener å huske at dette var pipa på Tiedemans Tobakkfarbrikk.

Hovinbyen er jo ikke ferdig, så ikke lenge etterpå kom vi til et byggeområde. Her måtte bekken ha litt hjelp av en pumpe som å i dammen og peste.

Her ble det litt kronglete, for hele byggeområdet var sperret med gjerder, men jeg fant da frem til slutt.

Oppe i dagen igjen

Rett nedenfor er det anlagt en “park” med fint navn og stilig plakett.

Parken tar seg nok bedre ut med litt mer lys og grønnfarger. Men en dam har den.

Stålverksparkdammen. Bilbyen på Ensjø er som vi ser ikke helt borte.

Så bar det altså ut på Gladengveien. Her har jeg kjørt mange ganger, men faktisk uten å være klar over at det rant en bekk mellom veibanen og fortauet.

Ikke alt for imponerende på avstand, men tar man seg litt tid og går litt nærmere, er det mange fine småpartier.

I krysset mellom Gladengveien og Ensjøveien er det et eiendomsprosjekt som heter Ensjø Torg. Som utsmykning har det fått denne dammen.

Derfra går bekken inn i en ny kulvert for å krysse både T-banen og Gjøvikbanen. Etter en kort tur gjennom dyrebarnehagen på Kampen og Kampen Hageby, kom vi til Jordal, der bekken nok en gang går i friluft.

Gjennom Jordal-området

Og så var turen slutt. Det ble vel ca. 8 km og tok ca. 2,5 time (inklusive busstur). Her går Hovinbekken inn i kulverten sin, før den renner ut i Akerselva, ikke langt fra Vaterland bro.

Om ikke lenge skal den imidlertid opp i dagen igjen også på den andre siden av Åkerbergveien (i bakgrunnen), og slynge seg gjennnom Klosterenga Park før den igjen går ned i bakken omtrent der Nonneseter Kloster i sin tid lå (hjørne av Grønland og Schweigaards gate). Etter planen (den reviderte – det har vært forsikelser) skal Klosterenga Park stå ferdig i 2022.

Oslo Elveforum har også en våt drøm om å klare å få den opp igjen på den andre siden av Scweigaards gate, og la den renne ut i Bjørvika (som var det opprinnelige opprinnelige utløpet).

Her kan du lese mer om Hovinbekken.